Brevik ligger på sørsiden av Eidangerhalvøya, der fjorden deler seg i Eidangerfjorden og Frierfjorden. Rundt midten av 1600-tallet var Brevik et lite strandsted med noen få hus og en brygge ved gården Kjellestad.
Handel gjennom historien
Gjennom hele 1700-tallet dominerte to familier, Blehr og Bentzen, stedets økonomiske rikdom. I 1764 kjøpte Albert Blehr gården Kjellestad, hvor han og familien drev trelasthandel og opprettet skipsverft på Krana. På tidlig 1800-tall bygde familien en rekke egne båter og startet eget rederi. Gregers Berntzen Winter hadde reist som skipper i mange år før han slo seg ned i Brevik som trelasthandler. På andre halvdel av 1700-tallet ble han etter hvert den største trelasteksportøren i fjorden. Etter hans død i 1775, overtok sønnene Eilert og Hans Gregersen Winter og sammen drev de firmaet videre. Det var takket være disse to store trelasthandlerne at Brevik fikk status som ladested med laste- og losserettigheter ved kongelig resolusjon av 21. februar 1774.
I 1780-årene var Brevik regionens førende trelastby med Blehr som førende firma og Winter som nummer to. Albert Blehr døde i 1800 og hans sønn Bent overtok firmaet. Til å begynne med gikk det bra, men tiden etter Napoleonskrigene førte til kraftig nedgang i trelastnæringen og var en katastrofe for skipsfarten. Innen 1825 var handelshuset Blehr på vaklende ben. Albert Blehr, sønn av Bent som døde i 1828, kjøpte de pantsatte eiendommene på auksjon i 1828 og lyktes med å gjenoppbygge handelshusene. Utover 1830-årene var det bedre tider og trelasthandelen tok seg opp igjen og i 1845 var Blehr igjen fjordens største trelasthandler. Utover i 1850-årene drev han også en dampsag på Kjellestads grunn og han drev kornmølle som brant i 1860. I tillegg var han en betydelig reder med til enhver tid rundt 10 skip, men nok en gang ble det sterke nedgangstider og på slutten av 1868 blir handelshuset avviklet etter at Blehrs bo ble satt under privat administrasjon. Blehr selv døde i mars 1869.
Egen kommune
Brevik ble egen kommune ved kongelig resolusjon 21.12.1851 og Albert Blehr ble kommunens første ordfører. Under Blehr hadde Brevik vokst og folketallet hadde mer enn dobbelt seg i årene 1835 til 1855. Totalt bodde det på denne tiden 459 personer i Brevik. Selv sysselsatte Blehr rundt to hundre mann, så det sier seg selv at nesten hver familie på en eller annen måte var avhengig av handelshuset Blehr. Ironisk nok er det derfor at man i dag ikke har noen minner igjen fra denne store virksomheten. Kjellestad hovedgård, som ble bygget ny og større, sto ferdig i 1839 og brant ned i 1918. Åsen gård, hvor Blehr bodde mens man bygde Kjellestad hovedgård, ble revet i 1905. Skipsverftet er borte og kun navnet Krana minner om tidligere virksomhet.
Første verdenskrig
Første verdenskrig ble et veiskille for Brevik. Krigen hadde tatt alle treskutene og de tradisjonelle næringene fikk redusert betydning. Også for trelasthandelen ble krigen et vendepunkt, for selv om sagbruket på Åsen vokste til en stor bedrift og i 1920 hadde mer enn 100 arbeidere, førte usikre tider til konkurs allerede tre år senere. Med et beskjedent næringsliv var derfor Brevik avhengige av gode arbeidsforhold i nabokommunene. Utviklingen fra mellomkrigsperioden fortsetter også etter 2. Verdenskrig. Storindustrien i nabokommunene trengte stadig mer arbeidskraft, men innskrenket arbeidsmuligheter i bedrifts- og forretningsvirksomheter, så Brevik utvikle seg til en soveby.
Brevik i dag
I dag er Brevik fremfor alt en sjarmerende sommerby med små hus, koselige hager og trange gater. Bebyggelsen har empirestilens preg og er hovedsakelig bygget i ekspansjonstiden 1830-40. Det gamle Brevik står i sterk kontrast til den nye bebyggelsen som de siste årene har startet. For det gamle Brevik har kommunen utarbeidet et forslag for regulering til spesialområde med formål bevaring.